KOMMENTAR: Dette er en kommentarartikkel som gir uttrykk for artikkelforfatterens synspunkter.

 

En blå vind blåste over Flatanger før og under valget. Men vinden var ikke kraftig nok til å sørge for rent, blått flertall. Høyre og Frp manglet ett mandat. Frp var 30 stemmer unna å få enda et mandat. Da ville de to høyrepartiene hatt rent flertall i kommunestyret.

Slik gikk det ikke. Frp hadde flagget før valget at de ville ha ordføreren hvis folket ville. Frp ble det største enkeltpartiet, men det hjelper lite når du er avhengig av støtte fra gode venner.

Så gode venner var ikke Sp. Partiet nektet å støtte Frps Lars Haagensen som ordfører. Sp ville beholde ordføreren, selv om partiet gikk tilbake med ett mandat.

Tallens tale var åpenbar for alle. Hvis Sp fridde til Ap og SV, ville de tre partiene få flertall med til sammen åtte mandat.

Etter å ha vært ute i kulden den siste fireårsperioden, ble invitten fra Sp selvsagt tatt imot med åpne armer av SV og Ap. Det gikk ikke lang tid fra ordfører Olav Jørgen Bjørkås forlot møtet med Frp onsdag formiddag, til han tok kontakt med de tidligere opposisjonspartiene. 

Frp spilte et høyt spill og visste at Bjørkås kunne hente støtte hos andre. Kanskje hadde Frp lovet for mye før valget? Kanskje ble det for vanskelig å trekke seg på at de skulle ha ordføreren om Frp ble det største partiet? 

Det kostet Frp varaordføreren og hovedutvalgslederen, men Frp ville heller gå i opposisjon enn å støtte Olav Jørgen Bjørkås som ordfører. Dermed gikk det som det måtte gå.  Sp fridde til Ap og SV – og fikk ja.

Politikken kan være rå og brutal. Å bli det største partiet, er ingen garanti for å få ordføreren. Du må også ha alliansepartnere. Det fikk Senterpartiet og Steinar Aspli i Nærøysund kommune smertelig erfare. Sp ble den store valgvinneren, men ble spilt ut over sidelinja av Ap, Frp og Venstre.

I sosiale medier har det bredt seg en oppfatning om at det største partiet må få ordføreren. Men i Norge er det ikke direktevalg av ordførere. Det må skaffes et flertall bak den som skal velges som ordfører.

Hvem som har ansvaret for at det gikk som det gikk i Flatanger, er ikke lett å si: Både Frp og Sp sto steilt på sitt. Da valgte Sp å søke flertall et annet sted.

Matematikk er matematikk. Men politisk er det høyst forståelig at Senterpartiets hopp over til rød side, er tungt å svelge for Frp og Høyre – som i fire år har hatt et tett samarbeid med Sp.

Sp, Ap og SV har ingen felles politisk plattform å styre etter. De har så langt bare inngått et valgteknisk samarbeid. Det kan bety at Olav Jørgen Bjørkås må belage seg på å kjøre mye slalåm de neste fire årene.

Men samme hvor vonbroten og skuffet mange kan være, fungerer demokratiet. Den som skaffer seg flertall, blir valgt. Så enkelt er det. Og så vil framtida vise hvor enkelt det blir å styre.

Av Ove Magne Ribsskog, redaktør i Flatangernytt

 

Lyst til å delta i debatten? Har du andre saker du vil skrive om?
Send oss et innlegg på [email protected]