Sentrale personer fra Flatanger-miljøet under Rognkjeksas dag, fra venstre: Marthe Austad, Aqua Kompetanse, Lauris Boissonnot, Aqua Kompetanse, Nina Skorstad Iversen, Namdal Rensefisk, Ole Martin Løfsnæs, Namdal Rensefisk, Eskil Bendiksen, Aqua K

Historiens første Rognkjeksas dag

Vi har farsdag og morsdag, kvinnedag og FN-dag. Men rognkjeksas dag har du kanskje ikke hørt om før? Det er i Flatanger det skjer.


Bak det noe forunderlige navnet skjuler det seg et fagseminar om rognkjeks, fullspekket med det siste av kunnskap om den lille hjelperen som spiser lakselus.

Interessen for rognkjeksas dag var så stor at seminaret måtte flyttes fra auditoriet på Namdal Rensefisk til Zanzibar. Likevel var det fulltegnet for halvannen uke siden, med 60 påmeldte.

- Vi må ha truffet spikeren på hodet, sier rensefisk-koordinator Marthe Austad i Aqua Kompetanse AS, som arrangerte fagseminaret sammen med Namdal Rensefisk og Nordland Rensefisk.

Se hele konferansen i opptak her (Video: Camerat):

Det finnes flere seminar om rognkjeks rundt om i landet, men på Rognkjeksas dag valgte arrangøren å henvende seg til dem som til daglig jobber på merdkanten og skal håndtere rognkjeksa.

Bruken av rognkjeks har økt betydelig de siste åra. I 2018 ble det satt ut 30 millioner rognkjeks.

Siden 2010 til i dag har forskning på rognkjeks skutt i været. Fra nesten ikke å vite annet enn at den spiste lus fra laksen, er det nå mange forskningsprosjekter og avlsprogram.

Flatanger sentral
Flatanger er om ikke akkurat senter, så et svært viktig område for dette arbeidet. AquaGen har etablert en avlsstasjon hos Namdal Rensefisk, Bjørøya deltar i et større forskningsprosjekt om optimalisert bruk av rognkjeks, og Aqua Kompetanse er tungt inne i forskning. Der sitter for eksempel Fredrik Staven og tar doktorgrad på rognkjeks.

Staven var en av foredragsholderne torsdag. Han tok for seg stress og tilvenning til et liv med laksen.

- Gjentatt daglig stress øker risikoen for sykdom, sa Fredrik Staven, som anbefalte restitusjonstid for rognkjeksa etter dager med stress. Rognkjeksa tilvennes laksen, og lusespisinga kan effektiviseres gjennom læring.

Eskil Bendiksen, trainee hos Aqua Kompetanse, tok for seg gjenfangst av rognkjeks. Det er prioritert av myndighetene, men kan være vanskelig å gjennomføre i praksis. Han viste til ulike metoder som er under utprøving.

Andre tema som ble belyst gjennom foredrag, var avlsarbeid, startfôring, variasjon i diett, optimalisert bruk av rognkjeks, fiskehelse og fiskevelferd og rognkjeks som prevensjonsmiddel.

Denne lille krabaten sto i sentrum under Rognkjeksas dag.

Nina Skorstad Iversen, produksjonsbiolog ved Namdal Rensefisk, orienterte om drifta ved anlegget. Deltakeren fikk også omvisning etter at selve seminaret var over.
Deler kunnskap
Marthe Austad i Aqua Kompetanse leder et samarbeidsprosjekt med Namdal Rensefisk og Nordland Rensefisk. Målet er å optimalisere bruken av rensefisk, og finne ut hvordan flest mulig rensefisk kan leve like lenge i sjøen som laksen.

Innsamling, systematisering av data og kunnskapsdeling inngår i prosjektet. Da det ble startet, ble det sagt at målet var å få til en nasjonal rognkjekskonferanse i Flatanger en gang i året.

Og den første konferansen ble altså holdt i Flatanger torsdag. Marthe Austad sier at det er flere konferanser om rensefisk, men ikke mange som har spisset seg inn mot bruken av rognkjeks som art.

- Vi ønsker å få opp engasjementet rundt bruken av rognkjeks. Det er ikke bare å hive fisken uti merda og tro at den ordner seg selv, sier Marthe Austad.