Et enormt område på hele 15 kvadratkilometer ble avsvidd og 64 hus brant ned da Sørnesset-halvøya sto i flammer natt til tirsdag 28. januar i fjor.

For forskerne ved Bioforsk var dette en unik mulighet til å følge med på hvordan vegetasjonen klarer å reetablere seg etter en slik storbrann.

Forskerne startet i vekstsesongen i fjor registrering, særlig i områder med kystlynghei. De har valgt ut åtte områder som ble utsatt for kraftig brann, og der vegetasjonen ble fullstendig avsvidd. Her skal forskerne i årene framover gjennom såkalte ruteanalyser overvåke reetablering av vegetasjonen.

Ikke registrert før

- Selv om lyngsviing i småskala er en vanlig skjøtselsmetode, er det i liten grad tidligere registrert effektene av ukontrollert storbrann, sier forsker Line Johansen på Bioforsk sin egen nettside.

Hun forteller at forskerne fremdeles har begrenset kunnskap om utbredelse og tilstand av kystlynghei i Norge, og det er viktig med å fortsette kartlegginga for å kunne oppdatere kunnskapsstatusen,

Svart ørkenlandskap mellom Hårnesmoen og Hasvåg vitner om hvilke krefter som var i sving.

Resultatene fra første vekstsesong viste at lyngarter har høy reetablering i disse brannflatene. Særlig blokkebær viste stor evne til reetablering gjennom rotskudd. Også tyttebær, blåbær og rypebær kom tilbake første året, men i noe mindre grad. Røsslyng viste samme reetableringsevne som blokkebær, men her ble det kun påvist frøspirer.

Forskerne vil fortsette overvåkningen av vegetasjonen i brannflatene de kommende årene.

- Dette vil gi oss oversikt over forløpet fra de første plantene etablerer seg, og kunnskap om hvordan artssammensetningen endrer seg over tid, forklarer Johansen.

Stadig mindre kystlynghei

Kystlynghei er en landskapstype det blir stadig mindre av både her til lands og ellers i Europa. Mer enn 80 prosent av lyngheiene i Europa har for­svunnet i løpet av de siste 100 årene, ifølge Bioforsk.

I Norge finnes verdens nordligste kystlyngheier, og vi har et internasjonalt ansvar for å ta vare på denne sterkt truede naturtypen.

Kystlynghei er en type kulturmark som er dannet gjennom flere tusen år med rydding av skog, lyngsviing, slått og beite. Den finnes i oseaniske kyststrøk fra Lofoten til Kristiansand, samt på Hvaler. I store deler av dette området er klimaet så mildt at husdyr kan gå ute store deler av året. Naturtypen domineres av lyngarter, særlig røsslyng, som utgjør en viktig beiteressurs vinterstid for enkelte dyreslag.

Hensikten med lyngsviing som forvaltningsmetode er å skape et bra helårsbeite med en variasjon av gras- og urterik vegetasjon og lyngvegetasjon.